Om oss

Bruksrett i Oppdal Bygdealmenning ligger til jordbrukseiendommer innen bygdelaget som fra gammel tid har utøvd bruksrett i allmenningen. De bruksberettigede velger et styre som står for forvaltningen. Tre fast ansatte står for den daglige drifta.

Jakt drives gjennom salg av jaktkort for småvilt og villrein.

Fisket i allmenningens rundt 120 vann er til dels meget godt. Noen av vannene regnes blant de beste fjellvann i landet. Fiskearter er ørret og i noen vann røye.

Fiskekort via iNatur

Hytter leies ut ved Unndalsvatnet øst, Unndalsvatnet vest, Orkelsjøen, Vesle Orkelsjø og i Åmotsdalen.

Kambrosilurske kalkrike bergarter dominerer i Østfjella. I Snøhettaområdet og i Trollheimen er det hardere grunnfjellbergarter som dominerer, men også her finner vi områder med innslag av kalkrike bergarter. Oppdalsskifer brytes i dag i Drivdalen og i Svahøa i Trollheimen.

Floraen i Østfjella og Trollheimen er spesielt rik og gjør områdene til gode beitefjell. Fjella langs Drivdalens østside og Gjevilvasskamman i Trollheimen er viden kjent for sine mange sjeldne plantearter.

Fuglelivet er også meget rikt på mange lokaliteter. Reinen i Oppdal er villrein i Østfjella og i Snøhettaområdet, i Trollheimen er det tamrein.

Steinalderfunn fra mange steder i Oppdalsfjella gir lange perspektiver på vårt bruk av fjellet. Ved Aalbusetra i Orkeldalen er de eldste funnene datert til nesten 9000 år gamle. Store systemer av fangstgraver og tallrike funn av mer enn 1000 år gamle piler og pilespisser  viser oss at villreinen har vært en viktig ressurs i uminnelige tider. Navn som Falkfangarhøa og Folkhøa og tufter etter falkfangerhytter på disse stedene er spor etter falkefangst.

Med sitt rike planteliv har fjellene i Oppdal alltid vært en viktig beiteressurs for bygda. Store seterdaler som f.eks. Gjevilvassdalen og Vinstradalen har utviklet et typisk seter-kulturlandskap. Årlig slipper Oppdal ca 40 000 sau på beite i fjellet.